NORSKE LEKETØYSTEATRE FRA 1840–ÅRENE TIL I DAG
Det er Hedvig, Henrik Ibsens lillesøster, som har fortalt hvordan broren lekte teater med pappfigurer han selv hadde laget:
På papp utførte han en hel del figurer i glimrende drakter; de ble skåret ut og festet til en trekloss, så de kunne stå på egne ben.
Storebror Henrik i Skien var ikke den eneste store gutten som lekte teater. Ute i Europa var slikt blitt mote, og etter som nye trykkemetoder gjorde at bilder kunne masseproduseres, startet leketøysindustrien fatt i leken og trykket modellteaterark med teaterscener, kulisser og figurer som kunne limes på papp, skjæres ut og settes sammen. Neste steg ble å spille forestillinger for familie og kjente.
I Norden ble trykkerimannen Alfred Jacobsen den store modellteaterprodusenten. Mange av teatrene hans fant veien til Norge. Prosceniet på hans teater var en kopi av Det kongelige Theater i København. På
prosceniumsbuen sto det skrevet: Ei blot til lyst.
Det skulle være en lek, men leken skulle føre med seg læring og dannelse. Denne dobbeltheten har fulgt modellteatret opp gjennom historien. Mange lekte og lærte litt, noen ble så oppslukte av leken og lærte så mye at de skapte små kunstverk av modellteatre og andre ble teaterkunstnere. I Norge har for eksempel Gabriel Scott, Sigrid Undset og Agnar Mykle lekt med og lært av modellteatre.
De små teatrene som stilles ut på Slottsfjellsmuseet er så vakre, mystiske og fantasieggende at dere publikummere kommer til å få lyst til å spille forestillinger på dem. De historiske gjenstandene får dere ikke røre, men det finnes et lite verksted i tilknytning til utstillingen, og der kan dere lage deres eget modellteater.
Figurfestspillene takker Teatermuseet i Oslo Museum og Maihaugen, Lillehammer Museum og samleren Torgeir Stuen for gjenstandene vi har fått låne til utstillingen.
Utstillingen arrangeres i samarbeid med Sottsfjellsmuseet.